NB: les hele denne artikkelen før du sender forliksklagen.

Dette dokumentet (forliksklage) bruker du dersom du ønsker å sende en sak som gjelder et pengekrav til behandling forliksrådet. Et pengekrav kan være en eller flere ubetalte fakturaer, et ubetalt påkrav, ubetalt husleie, uoppgjort lønn og feriepenger m.m.

Forliksrådet kan avsi dom dersom det ikke lykkes å få partene til å bli enige om et forlik. Dersom kravet er større enn kr 125000,- så kan forliksrådet kun avsi dom dersom begge parter godtar dette.

Det må sendes en forliksklage på omtvistede pengekrav før en eventuell utleggsbegjæring. Det kan også være fornuftig å gå via forliksrådet på et uomtvistet krav dersom du er redd for at skyldner på et senere tidspunkt vil komme med innsigelser eller dersom du kun ønsker å få stadfestet kravets rettmessighet og samtidig avbryte foreldelsesfristen.

Vær også oppmerksom på at dersom en sak er uomtvistet så kan du sende en kombinert utleggsbegjæring/ forliksklage til namsmannen. Dersom skyldner underveis i prosessen ikke krever behandling i forliksrådet vil saken bli behandlet som en utleggssak noe som sparer tid og utlegg til forliksrådet.

Hvilket forliksråd skal saken sendes til?

Normalt skal saken sendes til forliksrådet hvor skyldner har sin bostedskommune (forretningsadresse dersom det gjelder et foretak). Dersom det i skriftlig avtale mellom partene på forhånd er avtalt at det skal benyttes et annet verneting så skal saken sendes til kommunen som fremgår av denne avtalen.Du finner oversikt over forliksrådene i Norge her.

Hvem skal møte i forliksrådet?

Partene har normalt personlig møteplikt. Dette gjelder kun så lenge saken foregår i et forliksråd i egen kommune eller en nabokommune som grenser til egen kommune. I tilfeller som faller utenfor dette kan det oppnevnes en møtefullmektig.

Alle forliksrådene skal ha en liste over forhåndsgodkjente møtefullmektige som partene kan henvende seg til for å møte på vegne av dem. Disse tar normalt mellom et halvt til ett rettsgebyr for å stille i møte, noe som må dekkes av dem som engasjerer dem. Dersom du får medhold i saken kan du kreve opptil et halvt rettsgebyr i møtegebyr dekket i dommen.

Partene kan alltid la seg representere med advokat. Det er i så fall viktig å kontakte advokat i god tid før møtet fordi motparten skal varsles senest en uke før møtet om at du skal ha med advokat. Dette fordi motparten selv skal få mulighet til å engasjere advokat slik at dere møtes under like forutsetninger. Denne varslingsplikten gjelder begge veier slik at du skal få varsel senest en uke før møtet. Dersom motparten møter med advokat og du ikke er varslet så kan og bør du kreve at advokaten kastes ut av møtet.

Hva koster det å sende en sak til forliksrådet?

Det koster et rettsgebyr å sende en sak til forliksrådet. I 2018 utgjør et rettsgebyr kr 1130,-. I tillegg kommer eventuelt gebyr til møtefullmektig. Du kan kreve hele gebyret til forliksrådet og inntil et halvt rettsgebyr i møtegebyr dekket i en dom, dersom du vinner frem med saken.

Bør jeg ha med advokat i forliksrådet?

Det er lagt opp til at møte i forliksråd skal gå uten advokater og de fleste representerer seg selv. Det er med andre ord ikke nødvendig med advokat. Hvorvidt det er lurt å likevel benytte seg av muligheten er noe den enkelte må vurdere for seg selv. Husk at alle dommer kan ankes innen en ankefrist slik at det er fullt mulig å få hjelp av advokat senere dersom du ikke er fornøyd med dommen i forliksrådet.

Forliksrådet har ikke juridisk bakgrunn og dømmer litt i hytt og pine etter hva de tror og mener er rett. Således er det viktigst å opptre høflig og saklig uten å vise sinne fremfor å kunne jussen til fingerspissene. Vi ser ofte dommer fra forliksrådet som er åpenbart feil. Heldigvis for deg som klager så går slike feil normalt i klagers favør.

Om utfylling av forliksklagen:

Begjæringen du får ved et kjøp her er et "word" dokument. Alt som er merket med rødt i dokumentet må endres og tilpasses sakens behov. Dette typisk navn og adresse på begge parter, dato, spesifikasjon av kravet og renteberegning. Dersom det har vært innbetalinger må dette spesifiseres slik at renteberegningen blir dokumentert og korrekt.

Punkt for punkt:

Kreditors navn: Dette er navn på den personen eller det firmaet som mener å ha krav på penger og som sender forliksklagen.

Forliksrådet i kommune: Her fyller du inn navn og adresse på forliksrådet i den kommunene som forliksklagen skal sendes til. Dette er normalt skyldners bostedskommune (forretningsadresse dersom innklagede er et foretak). Eventuelt kan det på forhånd være skriftlig avtalt et annet verneting ved tvister, i så fall sendes forliksklagen til forliksrådet i den kommunen.

Oversikt over de fleste forliksrådene i Norge finner du på forliksrådet.com. Du kan eventuelt kontakte politiet i aktuelt distrikt for å få opplyst riktig adresse til forliksrådet.

Saksøker/ klager: Her fyller du inn navn, adresse og fødselsnummer/ org. nummer på  som sender forliksklagen og krever penger. Det er ikke et krav at e-post adresse og telefonnummer skal oppgis men det anbefales for å unngå forsinkelser dersom forliksrådet har behov for å få avklart formalia.

Saksøkt/ innklaget: Navn og adresse på saksøkte (den som skylder deg penger). Dersom du ikke har fødselsnummer på en privat skyldner bør du få avklart dette før du sender forliksklagen. Det aktuelle forliksrådet eller folkeregisteret kan være behjelpelig med dette når du forklarer formålet.

Dersom saksøkte er representert med advokat/ prosessfullmektig så må dette også legges til i forliksklagen.

Spesifisering av kravet: Her må du få frem hva kravet gjelder og hva kravet utgjør. Spesifiser hva det gjelder, eksempelvis ved henvisning til faktura eller påkrav og forfallsdato for dette. Forsinkelsesrenter kan kreves fra avtalt forfall, eventuelt 30 dager etter at du brakte kravet til forfall. Forsinkelsesrentesatsen justeres halvårlig og gjeldende forsinkelsesrentesats finner du her.

Hva skjer etter at du har sendt forliksklagen?

Når du har sendt en forliksklage til forliksrådet vil forliksrådet registrere saken og normalt kreve gebyret sitt forskuttert av deg. Dersom du ønsker minst mulig forsinkelser i denne prosessen så kan det være en ide å kontakte forliksrådet på forhånd og gjøre avtale om forskuttering av gebyret.

Når forliksrådet har mottatt sitt gebyr vil de forkynne forliksklagen pr. post til saksøkte med et "pålegg om tilsvar" med en 14 dagers tilsvarsfrist. Den videre behandlingen er avhengig av hvordan og om innklagede reagerer på denne tilsvarsfristen.

• Dersom innklagede innen tilsvarsfristen bestrider kravet så vil det bli innkalt til møte i forliksrådet mellom partene. Dette skal normalt skje innen 3 måneder.
• Dersom innklagede godtar klagers påstand i sitt tilsvar vil det bli avsagt dom i henhold til klagers påstand i forliksklagen uten av partene innkalles til møte i forliksrådet.
• Dersom innklagede ikke reagerer på pålegget om tilsvar innen tilsvarsfristen så vil forliksrådet normalt avsi fraværsdom. Dette forutsetter at klager har bedt om dette i forliksklagen (det står i vår mal) og forliksrådet synes kravet er tilstrekkelig opplyst (det er svært sjeldent de ikke avsier fraværsdom på dette grunnlaget). En fraværsdom vil ha samme rettskraft og tvangskraft som en vanlig dom.

En dom i forliksrådet er rettskraftig når ankefristen er utløpt uten at en av partene har anket. En dom er tvangskraftig når oppfyllelsesfristen (betalingsfristen) som går frem av dommen er løpt ut. For å sende en utleggsforretning til namsmannen er det tilstrekkelig at dommen er tvangskraftig men dersom det ikke er spesielle forhold i saken som gjør at verdier kan gå tapt ved sen handling kan det være fornuftig å vente til dommen også er rettskraftig.