Kjøp dokumenter online og gjør jobben selv.

Når noen skylder deg penger og ikke betaler frivillig, kan det bli nødvendig å få kravet behandlet rettslig. For mange vanlige pengekrav er forliksrådet det naturlige første steget. Saken bringes inn ved å sende en forliksklage.

En forliksklage brukes blant annet ved ubetalte fakturaer, private lån, krav etter kjøp og salg, erstatningskrav og andre økonomiske tvister. Forliksrådet forsøker først å få partene til å komme frem til en løsning, men kan i mange saker også avsi dom.

Det er ikke nødvendig å bruke advokat for å sende en forliksklage. Reglene er laget slik at privatpersoner og mindre virksomheter i stor grad skal kunne føre en vanlig sak selv. Det er likevel viktig at klagen inneholder de opplysningene loven krever, og at kravet beskrives klart nok til at både motparten og forliksrådet forstår hva saken gjelder.

Hva er en forliksklage?

En forliksklage er dokumentet som starter en sak i forliksrådet. Den som sender klagen kalles klageren, mens den som kravet rettes mot kalles klagemotparten.

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Oppgaven er først og fremst å forsøke å løse tvisten gjennom mekling. I tillegg har forliksrådet begrenset myndighet til å avsi dom.

Hvis du for eksempel har solgt en vare for 40 000 kroner og kjøperen ikke betaler, kan du kreve beløpet gjennom en forliksklage dersom saken ikke blir løst på annen måte. Det samme kan være aktuelt dersom du har lånt penger til en privatperson som ikke tilbakebetaler lånet.

Forliksklagen skal ikke bare fortelle at du mener motparten skylder deg penger. Den skal angi hva du krever, hvilket resultat du krever dersom saken ender med dom, og de faktiske forholdene kravet bygger på.

Du kan kjøpe en mal på en forliksklage her.

Du må varsle motparten før saken reises

Før en sak bringes inn for forliksrådet, skal den som vil fremme kravet skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot.

Varslet skal opplyse om hvilket krav som kan bli fremmet og hva kravet bygger på. Det er derfor ikke tilstrekkelig å sende en helt generell melding om at saken vil bli tatt videre uten å forklare hvilket krav saken gjelder.

Har du for eksempel et krav på 25 000 kroner etter et privat lån, skal det fremgå hvilket beløp som kreves og hvorfor du mener motparten har plikt til å betale.

Ved ordinær innkreving av pengekrav vil motparten ofte allerede ha mottatt faktura, purring, inkassovarsel eller annen skriftlig kommunikasjon. Man må likevel kontrollere at kravene til varsel før søksmål er oppfylt før forliksklagen sendes.

Hensikten er at motparten skal få kjennskap til kravet og muligheten til å ordne saken før rettslig behandling blir nødvendig.

Når er forliksrådet riktig sted?

Forliksrådet kan behandle mange av de sivile tvistene som ellers kunne vært behandlet av tingretten. Vanlige pengekrav er blant de mest praktiske eksemplene.

Typiske saker kan være:

• ubetalte fakturaer
• private lån som ikke blir tilbakebetalt
• krav etter kjøp og salg
• erstatningskrav
• tvist om utført arbeid eller tjenester
• krav som følger av en avtale mellom privatpersoner eller virksomheter

Det finnes samtidig saker som ikke skal behandles i forliksrådet. Tvisteloven har uttrykkelige unntak, blant annet for flere typer familiesaker, enkelte saker mot offentlig myndighet og enkelte saker innen immaterialrett.

Tvister om leie av bolig er også underlagt egne regler og skal som hovedregel behandles av Husleietvistutvalget, ikke forliksrådet.

Det er derfor viktig å kontrollere hvilken instans som faktisk skal behandle saken før en forliksklage sendes.

Må saken gå gjennom forliksrådet før tingretten?

For saker om økonomiske verdier er hovedregelen at saken skal behandles i forliksrådet før den kan tas videre til tingretten, dersom saken er av en type forliksrådet kan behandle.

Det finnes unntak. Ett av dem gjelder når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat. Det finnes også unntak blant annet når det er gjennomført bestemte former for utenrettslig mekling eller saken allerede er realitetsbehandlet i enkelte klage- eller reklamasjonsnemnder.

For vanlige pengekrav mellom privatpersoner eller mindre virksomheter vil forliksrådet likevel svært ofte være første rettslige instans.

Hvilket forliksråd skal klagen sendes til?

Som hovedregel reises saken ved motpartens alminnelige verneting.

For en privatperson er dette normalt stedet der personen bor. Dersom kravet rettes mot et foretak som er registrert i Foretaksregisteret, er det alminnelige vernetinget normalt stedet hvor foretakets registrerte forretningskontor ligger.

Det finnes også særskilte regler om verneting som kan gi adgang til å reise enkelte saker andre steder. Den som sender en forliksklage må derfor kontrollere hvilket forliksråd som er riktig for den aktuelle saken.

Dersom en forliksklage er sendt til feil forliksråd etter vernetingsreglene, skal den etter gjeldende regler henvises til riktig forliksråd.

Hva må stå i en forliksklage?

Tvisteloven stiller konkrete krav til innholdet i en forliksklage.

Forliksklagen skal angi hvilket forliksråd saken bringes inn for. Den skal også inneholde navn og adresse på partene og opplysninger om eventuelle stedfortredere eller prosessfullmektiger.

Videre skal klagen angi selve kravet og inneholde en påstand som klart angir hvilket resultat klageren krever dersom forliksrådet avsier dom.

Til slutt skal klagen inneholde en begrunnelse med en konsentrert beskrivelse av de faktiske forholdene kravet direkte bygger på.

En forliksklage om et pengekrav kan derfor ikke nøye seg med en formulering som «NN skylder meg penger». Det må fremgå hvorfor gjelden eksisterer, hvor stort kravet er og hva du ber forliksrådet avgjøre.

Påstanden må være tydelig

Påstanden er en særlig viktig del av forliksklagen. Den forteller forliksrådet hvilket resultat du krever.

Dersom du krever betaling av 30 000 kroner, må dette komme tydelig frem. Krever du i tillegg forsinkelsesrenter og sakskostnader, skal dette tas med dersom du ønsker at også disse kravene skal behandles.

En påstand i en enkel sak kan for eksempel gå ut på at motparten skal betale et bestemt hovedbeløp med forsinkelsesrente fra en angitt dato, i tillegg til sakskostnader.

Beløp og datoer må kontrolleres før klagen sendes. Dersom skyldneren allerede har betalt deler av kravet, er det restbeløpet som skal kreves.

Forklar hva kravet bygger på

Forliksklagen skal inneholde en konsentrert beskrivelse av de faktiske forholdene som kravet direkte bygger på.

Det betyr at man skal forklare hva som faktisk har skjedd uten å fylle klagen med unødvendig informasjon.

Hvis saken gjelder et lån, kan det for eksempel opplyses når pengene ble lånt ut, hvilket beløp som ble lånt, hvilken tilbakebetalingsfrist som ble avtalt, og at beløpet ikke er tilbakebetalt.

Gjelder saken en ubetalt faktura, kan klagen forklare hvilken vare eller tjeneste som ble levert, hvilken faktura som ble sendt, forfallsdatoen og at betaling ikke har skjedd.

Dersom motparten tidligere har bestridt kravet, er det naturlig å forklare kort hva uenigheten gjelder.

Forliksrådet trenger ikke en lang historie om alle samtaler partene har hatt dersom disse ikke har betydning for kravet. En ryddig kronologisk fremstilling gjør saken lettere å forstå.

Dokumentasjon og vedlegg

Tvisteloven sier at kopi av dokumenter som kravet direkte bygger på, bør vedlegges forliksklagen. Dette er ikke formulert som et absolutt krav om at ethvert dokument skal følge klagen, men relevant dokumentasjon vil ofte være viktig for behandlingen av saken.

Aktuelle vedlegg kan være:

• avtale eller kontrakt
• gjeldsbrev
• faktura
• ordrebekreftelse
• kontoutskrift som dokumenterer et lån eller en betaling
• relevant e-post eller annen skriftlig kommunikasjon
• varsel som er sendt til motparten

Dersom klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven vedlegges når lovens vilkår for dette gjelder.

Dokumentene må ha sammenheng med det kravet som faktisk fremmes. En stor mengde irrelevante vedlegg kan gjøre saken vanskeligere å forstå i stedet for enklere.

Forsinkelsesrenter kan tas med i kravet

Når et pengekrav ikke blir betalt til rett tid, kan kreditor ha krav på forsinkelsesrente.

Hvis betalingsfristen var fastsatt på forhånd, løper forsinkelsesrenten normalt fra dagen etter forfall. I andre tilfeller gjelder egne regler for når renten begynner å løpe.

Dersom det kreves forsinkelsesrente i forliksklagen, må det komme tydelig frem hvilket hovedbeløp renten gjelder og fra hvilken dato renten kreves.

Det er vanlig å kreve forsinkelsesrente etter den til enhver tid gjeldende lovbestemte satsen frem til betaling skjer. Satsen endres over tid, og en klage som krever løpende rente trenger derfor ikke nødvendigvis å beregne hele det fremtidige rentebeløpet i kroner.

Hva koster det å sende en forliksklage?

Det påløper et rettsgebyr for behandling av saken i forliksrådet.

I 2026 er gebyret for en vanlig sak i forliksrådet 1,54 ganger rettsgebyret. Med rettsgebyret for 2026 utgjør dette 2 071 kroner.

Det er klageren som i første omgang må betale gebyret. Dersom klageren får medhold, kan behandlingsgebyret kreves erstattet som sakskostnad når vilkårene for sakskostnader er oppfylt.

Rettsgebyret blir normalt justert over tid. En artikkel eller mal som oppgir et bestemt kronebeløp må derfor oppdateres når satsene endres.

Dersom forliksklagen trekkes før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt til motparten, påløper det etter rettsgebyrloven ikke behandlingsgebyr. Er gebyret allerede betalt i en slik situasjon, skal det tilbakebetales.

Hva skjer etter at klagen er sendt?

Forliksrådet kontrollerer først om saken kan behandles og om klagen oppfyller kravene.

Hvis saken fremmes, blir forliksklagen forkynt for motparten. Motparten får samtidig pålegg om å sende inn tilsvar innen en frist som normalt settes til to uker.

I tilsvaret skal motparten opplyse om kravet godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at forliksrådet behandler saken.

Dersom kravet bestrides, kan motparten forklare hvorfor og legge frem dokumentasjon som støtter innsigelsene.

Hvis motparten ikke svarer

Det er ikke slik at saken automatisk forsvinner fordi motparten lar være å svare på forliksklagen.

Dersom motparten ikke leverer tilsvar innen fristen og det ikke er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær, skal forliksrådet avsi fraværsdom dersom vilkårene for dette er oppfylt.

En fraværsdom kan gi kreditor det tvangsgrunnlaget som er nødvendig for senere å kreve tvangsinnkreving hos namsmannen.

Det er likevel ikke tilstrekkelig bare å hevde et tilfeldig krav. Også ved fraværsdom må vilkårene i loven være oppfylt.

Hvis motparten godtar kravet

Dersom motparten i tilsvaret godkjenner påstanden i forliksklagen, skal det avsies dom i samsvar med dette.

Det kan være praktisk dersom skyldneren ikke bestrider gjelden, men likevel ikke har betalt.

At en skyldner erkjenner at kravet er riktig, betyr ikke nødvendigvis at pengene kommer med en gang. En dom gir imidlertid kreditor et rettslig grunnlag som senere kan brukes ved tvangsfullbyrdelse dersom betaling fortsatt uteblir.

Når blir partene kalt inn til møte?

Dersom saken ikke blir avgjort på grunnlag av tilsvaret, kan partene bli innkalt til møte i forliksrådet.

Forliksrådet skal først forsøke å få partene til å løse saken gjennom mekling.

Partene får anledning til å forklare sitt syn og svare på det motparten anfører. Dokumenter kan gjennomgås som en del av behandlingen.

Forliksrådets møter er langt mindre formelle enn en hovedforhandling i tingretten. Det betyr likevel ikke at man kan møte uforberedt. Den som fremmer et krav må kunne forklare hva kravet gjelder og legge frem dokumentasjonen som støtter det.

Du kan ha plikt til å møte personlig

Tvisteloven har regler om personlig møteplikt.

En part som har alminnelig verneting i kommunen hvor forliksrådet ligger eller i en nabokommune, har som hovedregel plikt til å møte personlig dersom det ikke foreligger gyldig fravær. Reglene har unntak og bestemmelser om stedfortreder og prosessfullmektig.

En part som ikke har personlig møteplikt, kan møte ved prosessfullmektig etter reglene som gjelder for forliksrådet.

Innkallingen må derfor leses nøye. Den gir informasjon om hvor og når møtet skal holdes og hvilke plikter parten har.

Dersom klageren uteblir uten gyldig grunn, kan saken bli avvist. Dersom klagemotparten uteblir, kan det avsies fraværsdom dersom lovens vilkår er oppfylt.

Kan forliksrådet avsi dom?

Forliksrådet har begrenset domsmyndighet.

Dersom begge parter samtykker, kan forliksrådet avsi dom. Når saken gjelder økonomiske verdier og tvistesummen er under 200 000 kroner, kan forliksrådet også avsi dom når én av partene ber om det.

Forliksrådet kan dessuten avsi dom i enkelte andre situasjoner, blant annet ved fravær når vilkårene for fraværsdom er oppfylt.

Forliksrådet kan bare avsi dom når medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.

Dersom partene ikke blir enige gjennom mekling og forliksrådet ikke avsier dom, kan behandlingen bli innstilt. Saken kan da etter reglene bringes videre til tingretten.

Forlik i forliksrådet er bindende

Partene kan komme frem til en løsning under møtet. Dersom løsningen inngås som et rettsforlik, er dette ikke bare en uformell avtale om å være venner igjen.

Et rettsforlik har rettsvirkning og kan danne grunnlag for tvangsfullbyrdelse.

Det er derfor viktig å forstå hva man sier ja til. Dersom partene avtaler at skyldneren skal betale et bestemt beløp innen en bestemt dato, vil avtalen kunne få betydning dersom betalingen senere uteblir.

Et forlik kan også innebære at begge parter gir avkall på deler av sine opprinnelige krav for å få avsluttet saken.

Sakskostnader i forliksrådet

Reglene om sakskostnader i forliksrådet er mer begrensede enn reglene som gjelder i ordinære saker for tingretten.

Tvisteloven angir hvilke typer kostnader som kan kreves erstattet. Dette omfatter blant annet behandlingsgebyret og, innenfor nærmere grenser, enkelte utgifter til møte og rettshjelp.

Dersom du ønsker at motparten skal dømmes til å betale sakskostnader, må kravet tas med i saken.

Det er ikke slik at alle utgifter man selv velger å pådra seg automatisk kan kreves dekket. Lovens begrensninger gjelder selv om de faktiske kostnadene har vært høyere.

En dom betyr ikke nødvendigvis at pengene kommer automatisk

Hvis du får dom for at motparten skal betale, forventes det at skyldneren oppfyller dommen. Men forliksrådet krever ikke automatisk inn pengene for deg.

Dersom betaling fortsatt uteblir, kan det bli nødvendig å begjære tvangsfullbyrdelse hos namsmannen.

En dom fra forliksrådet kan være tvangsgrunnlag for innkreving. Namsmannen kan etter reglene om tvangsfullbyrdelse undersøke om skyldneren har inntekt eller eiendeler det kan tas utlegg i.

Det kan for eksempel bli aktuelt med utleggspant eller utleggstrekk dersom lovens vilkår er oppfylt.

Dette er en egen prosess. Forliksrådet avgjør tvisten, mens namsmyndighetene håndterer eventuell tvangsinnkreving.

Kontroller kravet før du sender forliksklagen

En forliksklage er et rettslig skritt. Før den sendes, må du kontrollere at kravet faktisk består og at beløpet er korrekt.

Kontroller om motparten har foretatt delbetalinger, om renter er beregnet fra riktig tidspunkt og om gebyrer eller inkassokostnader som kreves har rettslig grunnlag.

Du må også kontrollere hvem kravet skal rettes mot. Dersom avtalen er inngått med et aksjeselskap, kan man ikke uten eget rettslig grunnlag rette kravet personlig mot selskapets eier eller daglige leder.

På samme måte må organisasjonsnavn, personnavn og adresser være riktige. Feil identifisering av motparten kan skape problemer både under behandlingen og dersom en senere dom må tvangsfullbyrdes.

Når motparten bestrider kravet

En forliksklage kan også sendes når motparten uttrykkelig har sagt at han eller hun ikke mener å skylde pengene.

At et krav er omtvistet betyr ikke at kreditor mister retten til å få saken prøvd. Tvert imot er rettslig behandling nettopp måten en tvist kan avgjøres på dersom partene ikke klarer å bli enige.

I en bestridt sak blir dokumentasjonen særlig viktig. Avtaler, meldinger, fakturaer, kvitteringer, kontoutskrifter og annen relevant dokumentasjon kan vise hva partene faktisk avtalte og hva som senere skjedde.

Klagen må likevel holdes ryddig. Det er ofte mer virkningsfullt å forklare hendelsesforløpet kronologisk og konkret enn å fylle teksten med juridiske uttrykk.

Forliksrådet skal forstå hva du krever, hvorfor du krever det og hvilke faktiske forhold som støtter kravet. Når disse opplysningene er klart formulert og dokumentasjonen er ordnet, har forliksrådet et langt bedre grunnlag for å behandle saken.